Det er mørkt i de ensommes daler, der hvor ingen synes passe på deg, det er mørkt der hvor solen skulle stråle og gitt håpet tilbake til deg.

Det er trangt om plassen her hvor mørket er og rommet ditt virker lite, det er ikke nok rom til din frie tanke og panikken setter inn, i mørket av alle tanker og inn i ditt dystre sinn.

Det finnes en kur for det vonde og alt som følger deg så. Det kalles for solskinn i sinnet og det bør du påkalle nå. Mitt største håp for meg er at du vil finne en flik av dette og ikke lenger i skyggen av angsten smette.

Jeg vet at du ikke tror på meg nå da angstens stemme er høy

Men glem heller ikke at jeg til deg aldri løy

Da jeg fortalte deg om håpet og at håpet alltid står klar, til og gi deg mening til alt som noensinne var.

E.S.L

27.01.2020