Sukk❤

La meg bo ved havet der mine sanser er som mest skjerpede og hvor lykken tar naturlig plass i mitt senter.

La meg bo i et hus med store sofaputer i myke dype møbler og gardiner i sarte pasteller flagrende i solgangsbris såvel som i fralandsvind.

For huset skulle hatt doble vestvendte glassdører med sprosser som i sommerhalvåret alltid stod åpne. På veggen skulle det stå søte små skilt som sa "Sandy toes and salty kisses" og "Home is where the oceans at."

Her ville jeg som intens elsker av havet tilbrakt min tid med brede smil og soloppgangene ville gi lys til mine øyne og gitt meg myk start på dager flest.

Solnedgangen hadde intensivert gløden i mine øyne og gitt dagen en verdig avslutning. Mørket ville senket seg med en horisont som gradvis ble visket ut og den kommende natt viste sitt ansikt i havet som nå var mørkt som ibenholt.

Jeg ville lært meg å like sjømat og måtte ha vendt meg til havets bråe natur.

Jeg liker bildet av mitt lille hus ved havet, jeg smiler lett ør kun ved tanken av mitt Soria Moria.

I mellomtiden forsøker jeg finne ro i asfaltjungel og blant betongblokker et stykke fra havet.

Fra En dagdrømmers bekjennelser ultimo sommertid.🥰

29.juli 2020